Drama, lek

For veldig mange er drama et skummelt ord. Et ord som sier at du må bevise noe for andre, at du må gjøre noe du er ukomfortabel med. Slik var det for meg også, helt til jeg faktisk begynte med nettopp: drama.
Fortsatt er det ting innenfor drama som skremmer livet av meg. Men det er ikke det jeg vil skrive om. Det er den type drama som hjalp meg når jeg trengte det, som gjorde det nødvendige. Den typen som ga meg frihet til å velge min plass i samfunnet.
Et eksempel på dette er at jeg som liten var svært opptatt av å alltid gjøre riktig, hvis jeg uttalte et ord feil gikk jeg på rommet mitt og øvde og øvde til jeg klarte å si ordet feilfritt. Når jeg begynte på teater i en alder av 11 år var jeg sjenert, redd og usikker. Ikke bare på hva som ventet meg der, men generelt skeptisk til ukjente mennesker og nye utfordringer.

Det som har tatt meg så lang tid å gruble på er at det var så lett å feile. Jeg startet i en sommeroppsetning med både barn, ungdom og voksne. Og alle feilet. De sa feil replikker, stod på feil sted til feil tid, og kålet med sangtekstene. Og det var helt greit. Det er derfor det tar lang tid å øve til stykker. Fordi man skal ha tid til å feile, fordi det tar lang tid å øve inn alt man skal kunne til forestilling. Men i barnehagen har man ikke en prøveperiode på et par måneder for å kunne løse konflikter eller for å veilede barna i lek. Man må handle der og da. Og der kommer vi inn på noe av det skumleste jeg vet: improvisasjon.

Improvisasjon i teaterform er noe jeg sjeldent beveger meg ut på. Men i en barnehagehverdag består faktisk store deler av dagen i improvisasjon på forskjellige nivå. Den spontane leken vi har med barn, og de med hverandre, er ikke planlagt.
Teater fikk meg til å utvikle meg sosialt ved å bruke metoder jeg ikke trodde var mulig. Ved å innimellom, med små skritt, kaste meg uti det jeg var redd for. Og hva hvis jeg hadde startet med teater tidligere? Hadde jeg kommet lenger i utviklingen, sosialt, enn hva jeg er nå?
Det er dette jeg vil finne mer ut av, og derfor har jeg også brukt drama i flere barnehager og èn barneskole hvorav prosjektene har fungert bra, og mange foreldre har merket forskjell på barna både i sosiale sammenhenger og også i lek.

Dette var en liten smakebit/ utdrag av hva denne bloggsiden kommer til å handle om. Dette er altså helt i startfasen, men har du tips/ innspill til det lille jeg har skrevet hittil må du gjerne ta kontakt. Jeg synes jo selvfølgelig at dette er veldig spennende, dette med barn og kreativitet gjennom drama. Håper du synes det samme:-)

Et gammelt kinesisk ordtak sier: «Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg.»

NB:Innleggene blir  skrevet uten veldig mye faguttrykk, nettopp fordi jeg vil at så mange som mulig skal skjønne hva jeg snakker om uten å måtte google.